→ Om Villhund forlag
→ Få tak i en Villhund
Villhund
Villhund 0,00-serien
- #0,01 Sju teaterstykke — Rein
- #0,02 Grand Excelsior Principi di Savoia Tubus — Soma
- #0,03 Måter å se på, måter å snakke på — Rein
- #0,04 Domestiserte dyr forklart for barn og vaksne — Rein
- #0,05 I Buddhas avtrede — Thornes
- #0,06 12.12.2020 — Tørrfall
- #0,07 T-skjorte — Brandsdal
- #0,08 Mrk min ord, ålinmor — Auestad Danielsen
- #0,09 ja vi elsker … dette & dette & dette — Rein
- #0,10 Hva tre lærde damer kan hjelpe en mann til å si — Schjerven
- #0,11 Bortom lustprincipen — Linnros
- #0,12 En bokstav er ingenting — Rein
- #0,13 Bluten — Soma
Villhund #0,13:
Bluten
Andreas Soma
Anna Ihle: Bluten-bait
Jeg er ikke typen som stopper opp for å se på blomstene langs veien. Jeg har ikke en sånn personlighet som ser det som står rett foran meg. Helst må jeg ha ting repetert for meg, og på den måten forstå at det er viktig. Helst vil jeg at noen skal holde meg i hånda samtidig. Altså samtidig som de peker på noe med den andre hånda.
Andreas Soma viser meg Bluten, og Bluten repeterer blomstene for meg. Strekene som repeterer og insisterer holder meg i hånda, og jeg forstår at det er viktig. Kanskje det er min medialt overstimulerte hjerne som lett dras mot Bluten, den er jo tross alt i et avisformat — den type publikasjoner jeg oftest omgir meg med.
Av aviser er Klassekampen sitt helgeabonnement mest tilfredsstillende: Avisene er tynne og overkommelige. De har dybde og relevant kulturstoff. Politikk og sånn. De ligger der på gulvet ved spisebordet, og jeg får bladd meg gjennom i løpet av uka, plukker den opp igjen. Kanskje jeg kan sammenligne Bluten med Klassekampen, for Bluten er tynn, overkommelig, dybde, relevant kulturstoff, politikk og sånn. Jeg tar den opp, flere ganger, jeg blir ikke helt ferdig med den.
Men kanskje Bluten egentlig er mer tabloid. Det er noe med formatet på disse insisterende blomstene som viser seg fram, clickbait, på hver eneste side. Trenger ikke betale VG+ for swingers, blomstene er så tett i trynet mitt at jeg ikke ser hva jeg ser. De store blomstene som ikke visner, jeg trenger ikke å være så veldig mindful, så intentional tilstede, for å få de med meg. Så mange grå blomster, så mange stilker, gud jeg visste ikke at jeg var så gira på blomster.
Blomster er nyheter for Andreas, for av og til sender han meg bilder av blomster fra kolonihagen sin uoppfordret. Se her! Nå kan jeg ha Bluten fast her hjemme, sammen med Klassekampen. Eller midtside over senga.
Villhund #0,13 Bluten er risotrykket hos Pamflett i Bergen, av Benjamin Hickethier og Andreas Soma.
52 sider,
90 eksemplarer, signert og nummerert
Format A2+ (410×610mm)
Se også Bluten på nettsiden til Andreas Soma.
ISBN 978-82-93662-19-8