Om Villhund forlag
Få tak i en Villhund
Villhund
Villhund 0,00-serien
- #0,01 Sju teaterstykke — Rein
- #0,02 Grand Excelsior Principi di Savoia Tubus — Soma
- #0,03 Måter å se på, måter å snakke på — Rein
- #0,04 Domestiserte dyr forklart for barn og vaksne — Rein
- #0,05 I Buddhas avtrede — Thornes
- #0,06 12.12.2020 — Tørrfall
- #0,07 T-skjorte — Brandsdal
- #0,08 Mrk min ord, ålinmor — Auestad Danielsen
- #0,09 ja vi elsker … dette & dette & dette — Rein
- #0,10 Hva tre lærde damer kan hjelpe en mann til å si — Schjerven
- #0,11 Bortom lustprincipen — Linnros
Villhund #4:
Et moderat forslag
Jonathan Swift
Originaltittel: A Modest Proposal (1729)
Oversatt av Knut Olav Homlong og Brita Strand Rangnes
ISBN 978-82-93662-05-1
Hør ‘Verdibørsen’ på NRK (fra 33’13”) med blant annet Mímir Kristjansson.
Dr. Jonathan Swift (1667—1745) var 62 år da han i 1729 ga ut sitt villeste og mest sjokkerende skriftstykke, den stiliserte pamfletten Et moderat forslag (A Modest Proposal), som her blir gjort tilgjengelig for et norsk publikum. Tre år før hadde Swift gitt ut sin mest kjente bok, Gullivers reiser (1726). Begge disse tekstene ble utgitt under pseudonym.
Surrealisten André Breton kalte Swift den svarte humorens far. Ingen før Swift har på slikt nådeløst og kompromissløst vis brettet ut og vist fram menneskets dårskap, forfengelighet, grådighet og hykleri, og ingen skriftstykker av Swift har med slik kraft og makaber konsekvens vist fram hva han hadde på hjertet, som Et moderat forslag.
Et moderat forslag er et dypt ironisk skriftstykke i den satiriske tradisjonen etter de romerske forfatterne Juvenal og Tertullian. På retorisk brilliant vis lokker Swift leseren til å tro at teksten hans er en undersøkelse av de sosiale forholdene hos de underprivilegerte i Irland. Irland, Englands første koloni, har levd under engelsk overherredømme i århundrer da Swift skriver sin tekst. Det store flertallet av befolkningen er katolikker, som er fattige og ved lov utestengt fra maktposisjoner. Den eneste måten å oppnå politisk innflytelse på er å konvertere til protestantismen og være lojal mot den engelske kronen. Blant katolikkene råder fattigdom, sult og sykdom, og barna lider og vokser opp under svært kummerlige kår. Swift regner ut hvor mange barn dette gjelder, hvor mye barna koster foreldrene og staten, og hvor lite det potensielt gir igjen om de blir solgt som slaver. Så skrur Swift skrustikken til. Løsningen på sult- og fattigdomsproblemet, det ‘moderate’ forslaget hans, som logisk følger tankegangen hans, og som han mener ingen bør ha noe å innvende mot i det hele tatt, er overraskende og sjokkerende: «En svært opplyst amerikaner jeg kjenner i London, har forsikret meg om at et friskt lite barn som har blitt riktig ammet, ved ettårsalderen utgjør en særdeles delikat, næringsrik og sunn matvare, enten det brukes i gryteretter, stekes, ovnsbakes eller kokes, og jeg er ikke i tvil om at det også vil være like velegnet i frikassé eller ragu.»
Er det rart at folk som følte seg støtt (og kanskje truffet?) av Swifts beksvarte og makabre satire, så på Swift som en menneskehater? Kannibalisme for å få bukt med sult og fattigdomsproblemene i underklassen, var ikke det et for drøyt og brutalt forslag selv i en satire? Og hva var det presten Swift ville med sin morbide og utfordrende tekst, der han beskriver hvordan de bemidlede vil få rikelig tilgang på kortreist spedbarnskjøtt og de katolske mødrene bli kvitt det meste av barneflokken sin, og i tillegg få betalt for det?
Læringskurven er bratt når man leser Swift. Sjokk er våpenet han bruker. Det er som om han mener at mennesket bare lærer av rystende opplevelser. Intensjonen til Swift er reformistisk, og sjokkvirkningene i Et moderat forslag er tilsiktet, for Swift levde i et samfunn, det irske, som hadde sjokkvirkning på ham. (Så kan man alltids spørre seg om noe samfunn noen gang har hatt svar på hvordan man kan løse problemene til alle dem som befinner seg på bunnen av samfunnet, men det er en annen sak.) Swift viser fram et forvridd speil, et trollspeil, for leseren, og leseren skal rystes til innsikt og til en erkjennelse av at dette trollspeilbildet er hans eller hennes eget. Ekstrem overdrivelse er virkemiddelet Swift bruker. Leseren skal se på seg selv og identifisere seg med uhyret som tenker disse tankene, og på den måten lære hvor langt han eller hun selv er fra å være en helgen. Swift legger fram sin visjon behersket og logisk og vil at leseren skal tenke selv. Sånn sett er Et moderat forslag et pedagogisk og demokratisk lærestykke. Swift hadde naturligvis en forestilling om en annen verden enn den gitte, den han levde i og så rundt seg, ellers ville han ikke vært i stand til å skape et skriftstykke som Et moderat forslag. Det var dumskapen og hykleriet i sin egen samtid han ville til livs.
Hvorfor gi ut Et moderat forslag nå, i 2020? På Swifts tid var det 7 milliarder mindre mennesker på jorden enn i dag. I 2020 er vi 7,8 milliarder, 7 milliarder flere mennesker som trenger mat og ly og legger press på de begrensede (natur)ressursene på planeten vår på en helt annen måte enn i Swifts førindustrielle tid, et press som igjen skaper sult, fattigdom, sykdom, krig og migrasjonsbevegelser under et samfunnsystem som skaper en ekstremt ulik fordeling av rikdom og ressurser. Går det an å tenke seg tilstander og løsningsforslag som dem Swift kommer med i Et moderat forslag, i vår levetid, eller kanskje et radikalt forslag, som i denne sammenhengen ville gå ut på å utslette hele underklassen, uten å gå den langsomme og omstendelige veien om å selge, partere og spise underklassens barn først?